Da de første menneskene ankom Karmøy etter siste istid, var mange av dagens fugler allerede her. Fra Karmøy fins visstnok ikke forhistoriske funn av fugler, men over Boknafjorden, 25 km fra sørspissen av Karmøy, kan Vistehola i Randaberg, som var boplass for 6-8000 år siden, vitne om at en alt i steinalderen hadde forbausende mange av våre dagers fuglearter i Rogaland. Heile 37 arter blei påvist under utgravingene (1907-10, 1930-41), og av disse mangler bare en eneste i dag, nemlig geirfuglen, som vi nordboere klarte å utrydde i 1840-åra. Den sjeldneste nålevende arten som blei oppdaga, svarthalsdykker, er bare såvidt observert i Rogaland i nyere tid.

Viste-funna forteller oss om hvilke fugler som var mest ettertrakta jaktobjekter. Over 20 arter var typiske sjøfugler så som geirfugl, lomvi, alke, lunde, havørn, havsule, havhest, gråmåke, krykkje, skarver og ærfugl, men også skogsfuger som kattuge, hønsehauk og tiur var å finne. Spurvefugler blei trolig ikke jakta på i særlig grad og bare stær, svarttrost, ravn og kråke blei funnet på boplassen. Overraskende er fraværet av vadefugler i funnmaterialet fra Svarthålå på Viste. Av våtmarksfugler ellers kan nevnes toppdykker, stokkand, krikkand og sangsvane. Om fjellfugler var vanligere ved kysten enn i dag, eller om de blei frakta ned fra fjellet, er ikke godt å si, men rester av snøugle, fjellvåk og kongeørn vitner om at også disse artene har en lang forhistorie på Sørvestlandet.

Når de ulike artene ankom og hvilke innvandringsveier de første benytta etter at isen trakk seg tilbake kan vi bare gjette oss til. Innvandringen har pågått heilt fram til våre dager, og hva som har skjedd de siste hundre åra har vi ganske mye viten om. Vi skal nå kort se på innvandringsveier og utbredelsesmønstre som er felles for mange arter i vår tid og finner fire grupper: vestlige, sørlige, øst/nordøstlige arter samt fjellarter. Utenom disse kategoriene fins arter med vid utbredelse i Norge og som kan ha innvandra fra ulike retninger.

Vestlige arter
Fra vest har vi til Karmøy fått inn arter som havhest, krykkje, lunde og svartstrupe, fugler som for en stor del synes å rekrutteres fra et britisk overskudd. Andre vestlige, kystnære arter i Norge som hekker vanlig i kommunen vår er toppskarv og bergirisk samt arter som hekker langs heile norskekysten: ærfugl, tjeld, sildemåke, gråmåke, svartbak, teist og skjærpiplerke. Blant de vestlige artene har vi fem i Karmøy med ytterst få par eller som er utgått som hekkefugler, nemlig grågås og svartstrupe, steinvender, tyvjo og ringtrost. Disse fortjener vår største oppmerksomhet med hensyn til vern. Mange av de vestlige artene kan for Karmøys del også betraktes som nordlige da våre områder utgjør sørgrensa for deres hovedutbredelse i Norge. Til disse kan vi rekne havhest, toppskarv, krykkje og lunde, og sjøl om rødnebbterna hekker på Sørlandet og ved Oslofjorden, er det først fra Boknafjorden og nordover den har sitt tyngdepunkt i Norge.

Havhesten har hatt en eventyrlig bestandsvekst i Europa i nyere tid. Den spredte seg som hekkefugl fra Island til Storbritannia på 1700-tallet. I vårt århundre har den ekspandert videre og har hekka i Norge siden 1920. I Karmøy- skjærgården etablerte arten seg tidlig i 1970-åra; kolonien på Ferkingstadøyane er i dag blant landets største.

Kystarter som trolig vil bli påvist som hekkefugler i Karmøy i åra som kommer er alke og lomvi. Havørn og storjo er kystfugler i ekspansjon nord for våre områder, dvergmåke og splitterne er nye hekkefugler i sørfylket; alle fire er trolig potensielle hekkefugler i Karmøy-skjærgården.

Vestlige arter som ikke hekker sør for Møre, men som treffes hos oss i trekktidene eller om vinteren er havsvale, stormsvale, havsule og storskarv.

Sørlige arter
Fra sør får vi til Karmøy inn hekkefugler som knoppsvane, vannrikse, sivhøne, sothøne, tyrkerdue, gulerle og gresshoppesanger. Andre arter med sørlig utbredelse i Norge og som hekker i Karmøy er kattugle, spettmeis, kaie, og pilfink. Videre har åkerrikse, løvmeis, tornskate og kornkråke hekka her. I tillegg kommer myrrikse og rørsanger som er observert i hekketida.

En del ekstremt sørlige fugler i Norge når ikke opp til Karmøy som hekkefugler. Eksempler på slike er hauksanger, svartrødstjert, pirol og kjernebiter. Felles for de to siste er at de i stor grad er knytta til edellauvskog. Det gjelder mange av de sørlige artene i Norge. De små forekomstene vi har av slik skog i Karmøy er derfor av stor verdi i fuglevernsammenheng. De er bl.a. levested for fåtallige hekkefugler som gråspett, munk, hagesanger, bøksanger stjertmeis og nøtteskrike og for vanlige arter som blåmeis og rugde. Andre sørlige innvandrere som har kommet til Karmøy med skogplantingen i dette århundre er svarmeis, fuglekonge, trekryper, gransanger, gråhegre, ringdue, bokfink, grønnfink og grønnsisik. En annen gruppe med sørlige arter er knytta til større næringsrike innsjøer, vassdrag eller elver. På dette feltet synes Karmøy å tilby for dårlige hekkevilkår og mangler f.eks. vintererle, sivhauk, toppdykker og knekkand.

Grønnsisiken er en av mange fugler som har utvida hekkeområdet nordover i dette århundret. I Karmøy er arten ustabil som hekkefugl, men kan ellers påtreffes året rundt i ulike skogstyper.

Østlige arter
Fugler med østlig hovedutbredelse i Norge er knytta til det nordlige barskogbeltet som fra Sibir gjennom Finland og Sverige strekker seg inn over Østlandet, Trøndelag og Øst-Finnmark. En skulle ikke forvente å finne noen av disse artene hekkende så langt vest og ut mot havet som Karmøy. Men våre eldste furuplantninger lokker år om annet enkelte til å hekke, så som perleugle og duetrost. Mølleren, som er en nykomling i Karmøy-faunaen, synes å ha kommet for å bli og er nå årlig hekkefugl. Mulige framtidige østlige hekkefugler i Karmøy er kvinand og horndykker som begge har hekka i Sunnhordland. Ellers er det helst om høsten og særlig i invasjonsår vi hos oss stifter bekjentskap med østlige eller nordøstlige arter. Eksempler på slike er haukugle, sidensvans, sibirnøttekråke, trane, fiskeørn, grønnstilk, gluttsnipe, skogsnipe, dvergsnipe, lappspove, varsler, dvergspurv og polarsisik.

Fjellarter
Manglende høgfjellsområder i kommunen er nok grunnen til at vi ikke har hekkende typiske fjellfugler som boltit, fjæreplytt, fjellrype, blåstrupe og snøspurv. Det låge landskapet frister heller ikke fjellvåk, kongeørn og lirype. Alle de forannevnte åtte artene forekommer som hekkefugler i Rogalands fjellheim; på Karmøy er de bare på gjestevisitt. Rypene er ikke engang med på artslista, mens fjellvåk er registrert i hekketida og reirfunn blei gjort i nabokommunen Bokn i 1995. Fem Rogalands-arter som i Sør-Norge vanligvis hekker i høgereliggende fjellstrøk, er med på lista over hekkefugler i Karmøy. Dette gjelder bjørkefinken som er en nesten årlig hekkefugl i ulike skogstyper, ringtrosten som hekka her inntil ca. 1980 og heiloen som fortsatt trives på de resterende åpne lyngheiene. I tillegg kommer dvergfalken som tidligere var Karmøys vanligste rovfugl, men som nå bare hekker år om annet, og jordugla som hekker i gode gnagerår og som ellers kan påtreffes i lyngheiene året rundt.

Sentrale deler av Karmøy er ubebodd med småkupert terreng vekslende mellom barskogplantninger, lyng- og grashei, myr og vatn. Ikke bare mangel på høgfjell, men lite av høge brattskrenter og skikkelig ulendt terreng, er nok en viktig årsak til at f.eks. tårnfalken ikke hekker regelmessig i Karmøy. Spenning er knytta til om vandrefalken som nå er i ekspansjon i Rogaland, finner passende brattheng for hekking i kommunen.