Forekomst

• a: sjelden (1-5 funn/individer)
• b: fåtallig, uregelmessig, ikke årlig
• c: fåtallig, regelmessig, årlig
• d: ganske vanlig, årlig
• e: fluktuerende, invasjonsarta opptreden
• f: vanlig, tallrik, årlig

Ved angivelse av artenes forekomst (hyppighet), er det ikke tatt hensyn til hekkestatus, men bare forsøkt gitt en generell karakteristikk av artens opptreden i løpet av året. Talla brukt under forekomst står for årets måneder.

Tall og koder i parentes betyr at arten fins i langt mindre antall i disse månedene/habitatene. Sjeldne, ikke-hekkende arter med kode a og b er ikke påført symbol for valg av hekke- og fødesøkhabitat. Spesielle forhold: For svaler og tårnseiler er fødesøkhabitat ikke påført pga. at dette foregår innen alle naturtyper. Rovfugler og ugler vil også kunne drive jakt utenom oppgitte habitatvalg. Sandsvala er vanskelig å knytte til bestemte naturtyper, fordi hekkeplassene i Karmøy er ustabile og arten slår seg ned der det er mulig å grave ut reirganger.

Noen arter må godkjennes eller rapporteres for å oppnå offisiell status. Disse er merka med følgende symboler: : må godkjennes av Norsk sjeldenhets-komite for fugl (NSKF). Dokumentasjon nødvendig ‚ : må godkjennes av Lokal rapport- og sjeldenhetskomite (LRSK Rogaland) med beskrivelse, foto/tegning : skal rapporteres til Lokal rapport- og sjeldenhetskomite ( LRSK Rogaland), trenger ingen beskrivelse

Viss du ser en fugl som er merka med eller i tabell 1, må observasjonen sendes til godkjenning for å bli offisielt anerkjent. Arter merka med trenger ikke beskrivelse, men må rapporteres til den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen i Rogaland. Adressen er: LRSKRogaland, Martin Dagsland Ulsnesveien 73 4085 HUNDVÅG

Habitatvalg
I tabellen er det markert med to farger:
= Hekke- og Fødesøkhabitat
= Fødesøkhabitat

Habitatene i tabell 1 har vi delt inn i 7 deler, og disse er igjen delt inn i undergrupper:

• A: Ubeskytta kyst og skjærgård; hard- eller sandbotn, samt strandberg/sjøfuglkolonier.
• B: Beskytta kyst og skjærgård; hard- eller leirbotn, undervassenger, samt strandberg/sjøfuglkolonier.
• C: Sandstrand; ubeskytta områder med sanddyner, dynebakker og dyneenger.
• D: Leirstrand; beskytta områder med leir/mudderstrender, samt strandenger.
• E: Takrøyrsump; strandenger med takrøyr som dominerende art.
• F: Strandkratt; vanlige treslag og busker er hagtorn, eik, hassel, osp, vier, villapal.

• A: Storkupert tørrhei/solvendte skråninger med purpurlyng; innslag av bl.a. røsslyng, einer, blåbær.
• B: Småkupert tørrhei med røsslyng; innslag av bl.a. einer, krekling, mjølbær, lusegras, bjønnskjegg.
• C: Fukthei med klokkelyng; innslag av bl.a. krypvier, pors, rome, heisiv.Inkludert torvmyr med klokkelyng, torvull og grashei med blåtopp.

• A: Næringsfattig myr i heiområda med starrarter, torv- og duskull, samt myrklegg, myrfiol.
• B: Næringsrik myr, sig og sump med starr, gras, siv og sneller; oftest i eller nær kulturmark.
• C: Takrøyrsump; sumpområder ved ferskvatn med planter som mjødurt, kattehale, sverdlilje.
• D: Bekker og grøfter i jordbrukslandskap, ofte med næringskrevende botn- og kantplanter.
• E: Bekker og grøfter i heilandskap, ofte med med nøysom botn- og kantvegetasjon.

• A: Næringsfattig innsjø/drikkevatn.
• B: Myrvatn, tjern og dammer i heilandskapet med bl.a. torvmoser, torvull, bukkeblad, kvitlyng.
• C: Næringsrike vatn; inkludert dammer og tjern i kulturmark.

• A: Edellauvskog med eik, ask, alm, lind, lønn, bøk, hassel.
• B: Nøysom lauvskog med bjørk, osp, rogn, selje, samt kantskog med vier, hassel, bjørnebær, krossved.
• C: Blandingsskog av ulike lauv- og bartreslag.
• D: Furuskog; "vanlig" furu, berg- og contortafuru. Oftest lysåpne plantefelt, iblant innslag av gran/lerk.
• E: Granskog; vesentlig sitkagran. Vanligvis tette, ikke lysåpne plantninger, iblant innslag av furu/lerk.
• F: Ung barskog; under ca. 50 år.
• G: Gammel barskog.

• A: Dyrka mark, slåtteng, kubeite, åker.
• B: Beitemark, gjødsla eng for sauebeite.

• A: Tettsteder, bymessige områder med hager og parkanlegg tilknytta disse.
• B: Industri- og anleggsområder, samt bossplasser, havner og kloakkutslippsteder i sjø.