Nyheter
Rapporter
Rapporter fra Vest-Agder
Om Karmøy RG
Historikk
Prosjekter
Mink- og sjøfuglprosjekt
Vern vipa
TerneCam
Kommentarer
Nyheter TerneCam
Gjenfunn/kontroller
Artsliste - Karmøy

Om ringmerking
Litt om ringmerking
Hvem er en ringmerker?
Funnet fugl med ring?
Viktige adresser

 Merkeværet

Søk på siden



Logg inn

E-mail

Litt om ringmerking

Ringmerkingen i dag organiseres fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum.

Hvorfor ringmerking?
Vi som driver med ringmerking av fugl gjør dette av forskjellige private grunner. Men det er resultatet som teller. Med resultatet mener jeg hva vi finner ut om fuglene vi merker. Det er mye vi kan finne ut om fugler ved hjelp av ringmerking. Her er noen stikkord: Hvilke fugler som overvintrer hvor, hvilke fugler som trekker og hvor de trekker, levealder, endringer i trekkruter, og så videre. Dette krever for det meste at et stort antall fugler blir ringmerket for å få mest mulig gjenfunn og kontroller.

Er ringmerking skadelig?
Mange tror at ringmerking er skadelig. Men vi ringmerker fuglene for å finne ut hvordan friske fugler oppfører seg. Derfor ville det ikke være noen hensikt å merke fugler viss de tok skade av dette. Ringmerkingen startet allerede i 1899 (1914 i Norge). Siden den gang er det merket over 2 millioner fugler i Norge. Vi har fått mange gjenfunn og kontroller av fugler som har hatt ring på i flere ti-år. Disse hadde ikke overlevd så lenge viss ringen hadde vært skadelig. Det er selvsagt at en må bruke rett ringstørrelse og at ringen må være rett påsatt for at dette skal gjelde.

Hvordan registreres en ring?
Hver enkelt ring har sin kode. Den består av en kombinasjon av tall og bokstaver eller bare tall. Denne koden registreres sammen med data om fuglen som ringen ble satt på. De opplysningene som vi alltid registrerer om hver fugl er art, merkested, merkedato og hvem som merket fuglen. Ellers tar vi med andre opplysninger om fuglen som det er mulig å finne ut av, slik som alder, kjønn, biometriske mål (vingelengde, vekt, osv.) og underart. Alt dette legges i en database hos Ringmerkingssentralen. Om fuglen senere skulle bli funnet død eller kontrollert (ringen avlest og fuglen fremdeles er i live), er det bare å gå inn i denne databasen og finne frem opplysningene som ligger der. Funndataene registreres på samme måte som merkedataene på Ringmerkingssentralen.















Lysloggere og stabile...
Standardisering og...
Overraskende beiteadferd hos...
Rapport fra SEAPOPs...
SEAPOPs årsbrosjyre for 2017...
Episoder med massedød av...
Varmere hav kan gi hekkesvikt...
Storjo viser fleksibilitet i...

Siste 5 på siden
Vern Vipa 2017
Sjøfugler i Karmøy 2017
Sjøfugler i Karmøy 2016
Vern Vipa 2016
Nye rapporter fra Karmøy RG...

Resultater Nyttårskryss 2018...
Nyttårskryss på Haugalandet...
Utsiratur avlyst
Nyttårskryss på Haugalandet...
Årsmøte 28. januar 2016


Andre runde av Fotonøtta i...
Drager eller måker på taket?
Trengs grunneiers tillatelse...
Løse fasaner og andre fugler
Tyrifjorden våtmarkssystem:...
Hva skjer med kongeørna? -...
Hogger flest trær når...
Sukkerrørsmettene komponerer...