Litt om ringmerking Ringmerkingen i dag organiseres fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Hvorfor ringmerking? Vi som driver med ringmerking av fugl gjør dette av forskjellige private grunner. Men det er resultatet som teller. Med resultatet mener jeg hva vi finner ut om fuglene vi merker. Det er mye vi kan finne ut om fugler ved hjelp av ringmerking. Her er noen stikkord: Hvilke fugler som overvintrer hvor, hvilke fugler som trekker og hvor de trekker, levealder, endringer i trekkruter, og så videre. Dette krever for det meste at et stort antall fugler blir ringmerket for å få mest mulig gjenfunn og kontroller. Er ringmerking skadelig? Mange tror at ringmerking er skadelig. Men vi ringmerker fuglene for å finne ut hvordan friske fugler oppfører seg. Derfor ville det ikke være noen hensikt å merke fugler viss de tok skade av dette. Ringmerkingen startet allerede i 1899 (1914 i Norge). Siden den gang er det merket over 2 millioner fugler i Norge. Vi har fått mange gjenfunn og kontroller av fugler som har hatt ring på i flere ti-år. Disse hadde ikke overlevd så lenge viss ringen hadde vært skadelig. Det er selvsagt at en må bruke rett ringstørrelse og at ringen må være rett påsatt for at dette skal gjelde. Hvordan registreres en ring? Hver enkelt ring har sin kode. Den består av en kombinasjon av tall og bokstaver eller bare tall. Denne koden registreres sammen med data om fuglen som ringen ble satt på. De opplysningene som vi alltid registrerer om hver fugl er art, merkested, merkedato og hvem som merket fuglen. Ellers tar vi med andre opplysninger om fuglen som det er mulig å finne ut av, slik som alder, kjønn, biometriske mål (vingelengde, vekt, osv.) og underart. Alt dette legges i en database hos Ringmerkingssentralen. Om fuglen senere skulle bli funnet død eller kontrollert (ringen avlest og fuglen fremdeles er i live), er det bare å gå inn i denne databasen og finne frem opplysningene som ligger der. Funndataene registreres på samme måte som merkedataene på Ringmerkingssentralen. |
|