Vern Vipa 2016 Av Oskar Kenneth Bjørnstad 16.11.2016 kl. 10:05 - Endret 03.11.2017 kl. 08:48 Årets viperapport følger samme mal som tidligere. Det viktigste med disse rapportene er at vi får tall- og kartfestet bestandstallene for hvert år, slik at vi kan sammenligne og tilpasse prosjektets videre arbeid til utviklingen for den trua vadefuglen. I motsetning til den kjølige og våte våren i 2015, fikk vi det motsatte været i 2016 med tidlig varme og mye sol uten at det ble tørketid. Mange unger kom på vingene. Likevel opplevde vipene også denne hekkesesongen store tap. De største vanskene for vipa ser ut til å være mangel på gode hekkebiotoper – der substratet gir ungene maksimal mulighet for å finne mat – og fred nok fra jordbruksmaskiner og predatorer. Mye tyder på at reven er den som gjør størst skade blant rovdyrene. Vern vipa har hatt godt samarbeid med bønder som har avsatt «vipeåkre». Størst suksess ble oppnådd med måten dette ble gjort på på Gunnarshaug. Slik det ble gjort her, vil vi forsøke å få til mer av utover i kommunen de kommende årene. Løsningen er at åkrer (der det fortsatt finnes viper i nærheten) blir tillaget på høsten eller før vipenes ankomst tidlig på våren. Åkrene ikke bare pløyes, men harves og helst sprøytes på forhånd, slik at ikke gress vokser opp over hode på vipene i løpet av sesongen. Det må ikke foregå noen form for arbeid på åkrene i vipas hekketid (mars-juli). Bøndene som blir med på ordningen får økonomisk kompensasjon for avlingstapet. I årets rapport tar vi med en oversikt over alle trua arter i Karmøys jordbrukslandskap. Mange av disse har langt lavere bestandstall enn vipa. Storspoven for eksempel, har neppe mer enn 40 par igjen. Også disse andre artene skal inkluderes i Verns vipas strategi og verneplaner framover. Hele rapporten fra BioDiv 2010 om Vern vipa for 2016 kan du laste ned her: Vernvipa2016.pdf Les rapporten online her. |
|